I skrivende stund begynner nå mange  aktører  innenfor kultursektoren samt  politikere  her til lands  å  fatte interesse for hva som nå er i ferd med å skje  internt i Forsvaret når det gjelder nok en nedbemanningsprosess – og det helt uten tanke for de langsiktige og ødeleggende konsekvensene.

Av: Hans Andreas Kjølberg, HTV FMUS

Forsvarets musikkorps har en veldig høy standard, og i 2008 fikk  Forsvarets musikkorps Vestlandet tildelt Norsk komponistforenings hederspris "Årets utøver" 2008. Les mer om utmerkelsen (milnytt). Foto: Forsvaret

De som tror at kulturaspektet ikke har betydning for resten av  Forsvaret eller den ”spisse” enden , tar dessverre fullstendig feil.
Dette fastslås også I ”Kultur å forsvare” , St.meld.nr.33 om kulturvirksomheten I Forsvaret frem mot 2020.
”Som institusjon bidrar Forsvaret til samfunnet langt utover sin primæroppgave, å produsere og levere militærmakt. Samfunnsbidragene er av både politisk, kulturell og økonomisk art.”
Stortingsmeldingen fastslår videre og en gang for alle at Forsvarets Musikk(FMUS) er et svært synlig uttrykk for Forsvaret utad og  målsettingen er derfor å videreutvikle den allsidighet og profesjonalitet som kjennetegner forsvarsmusikken I dag.
Forsvaret er I alle sammenhenger altså avhengig av FMUS som en av de betydligste byggerne av omdømmet utad  og ikke minst når det gjelder nyrekruttering.
Tiden der kultur ble sett på som en ”luksusvare” eller noe vi godt kunne klare oss uten er forlengst forbi,  og  selv norske kommuner med trange budsjetter innser viktigheten av å legge til rette for  et godt kulturtilbud som igjen gir økt  tilflytting, skatteinntekter osv.
I denne sammenheng er allsidigheten til FMUS helt enestående idet musikerne har en meget høy kompetanse som gjør de I stand  til å levere musikk innenfor de aller fleste musikalske genre.
Et slikt fortrinn gjør  FMUS til en spesielt interessant samarbeidspartner og virksomheten ute I samfunnet er betydelig itillegg til Forsvarets egne kulturaktiviteter naturligvis.

Spørsmål som ;   evner Forsvaret å se verdien av dette  arbeidet ?
Hvordan  forvalter Forsvaret  sine kulturarbeidere og tar egentlig Forsvaret sitt kulturpolitiske ansvar her? -er høyst relevante I lys av den prosess som pågår nå.

Jeg må dessverre melde at mitt inntrykk , selv med politikernes positive vilje nedfelt gjennom bla styrende dokumenter , så  kan ikke  forventningne sies å være  innfridd.
Internt I Forsvaret har nå FMUS fått ordre om nedtrekk av stillinger iløpet av 2010 samtidig som produksjonsmidlene er kraftig redusert.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) ble opprettet som egen avdeling for ca 2 år siden der formålet skulle være å styrke kulturvirksomhetenes plass I Forsvaret (Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer og FMUS). Allerede I sitt andre driftsår må altså denne organisasjonsstrukturen redusere virksomheten til  FMUS
med omtrent 50 prosent for inneværende år. I praksis betyr dette null -drift I samtlige korps (5) og for ca 181 musikere f.o.m sommeren og ut dette året.
HVO I FMUS Bjørn Strand varsler store personellmessige konsekvenser  og det er all grunn til å stille  spørsmålstegn ved begrep som respekt ift sin egen yrkeskompetanse og sin faglige identitet.
Det er ikke tvil om at dette heller ikke harmonerer med Forsvarets eget verdigrunnlag.

I denne situasjonen  hører vi ofte at ambisjonsnivået må senkes!
Senest ble dette formidlet I P2`s  Kulturnytt 9.3 av Espen Amundsen sjef FST/ØS men også ved flere anledninger fra ledelsen I FAKT.
Her må det snarere være snakk om en kraftig oppjustering av ambisjoner fra ledelseshold slik jeg ser det.
Uttalelser  fra ledelsen I Forsvaret  om at Kulturmeldingen må kunne karakteriseres som politiske drømmerier forsterker dette inntrykket.
Er dette en generell holdning I Forsvaret? La være å produsere – bare hev lønn resten av året?
Det er både skremmende og direkte nedbrytende for en yrkesutøver å høre slikt.
Flere av  samarbeidsprosjektene til FMUS   må nå termineres med tunge aktører som UD, Norges Musikkhøgskole, Rikskonsertene osv. Hvilken troverdighet må ikke gjenoppbygges etter slike avtalebrudd, og hvilket omdømme gir dette Forsvaret?

Forsvaret søker etter høy kompetanse hos sine musikere som naturlig nok også stiller høye krav til sin egen faglige integritet.
I solistprogrammet for 2010 profileres en av musikerne spesielt nemlig  trombonisten Marius Hesby som er  plukket ut av bla kunstneriske ledere I FSMK Ole Kristian Ruud og LFMK Ole Edvard Antonsen. Hesby  skal profileres spesielt med tanke på solistoppgaver og FMUS ansikt utad.
For å illustrere kaliberet til Marius Hesby er han nå I uke 10  solist    med Oslo Filharmoniske Orkester I Arne Nordheims trombonekonsert.
Samarbeidet innebærer også en plateinnspilling med orkesteret. Samme uke er Marius Hesby hovedsolist ved Kirkemusikkfestivalen I Oslo bla omtalt på helside I Aftenposten.
Hvilket positivt omdømme skaper ikke dette for Forsvaret?  Bedre kan det neppe gjøres -  og Forsvaret trenger dette!
På ordre av høyere myndighet  er  dette programmet nå terminert på svært kort varsel med de katastrofale følger det måtte ha for Hesbys eget arbeidsforhold I FMUS.

Ambisjonsnivået er for høyt heter det nok en gang.
Vi har derimot forventninger om å få utøve vårt  yrke !
Oslo  Filharmoniske orkester har ambisjoner om å være et orkester I verdensklasse ikke bare I Oslo.

Forsvaret vil ha de beste musikerne men kan ikke tilby disse lønnsvilkår som er I nærheten av sammenlignbare institusjoner.
Sivil utdanning som er selvbekostet, fenriks lønn som nyansatt med Bachelor/Master utdanning og topplønn etter 28 år tilsv. 390.000,-. 
Det hører med til historien at musikerne også har store problemer med å bli likestilt med øvrig personell I Forsvaret I flere sammenhenger.
Vi har såkalt normalarbeidstid 0800-1600 men arbeider til alle døgnets tider 80 – 100 konserter årlig på kveld og helg.
Hvilken familiepolitikk er dette? -  og selvsagt uten at dette utløser noen form for øvingstillegg slik det er tilrettelagt for ellers I Forsvaret.

Konklusjonen må være at musikere I Forsvaret ikke opplever verken den respekt utøvere på et meget høyt prestasjonsnivå burde kunne forvente. Heller ikke de rammevilkår for å kunne utføre sitt arbeid på et faglig forsvarlig nivå og iht AML  § 1 , krav om en meningsfylt arbeidshverdag.
Espen Amundsen sjef FST/ØS mener at FMUS har god forutsigbarhet I sin virksomhet men faktiske tall viser at driftsbudsjettet bare utgjør 5 prosent av total tildeling.
Sammenlignet med andre orkestre opererer disse med et driftsbudsjett på 20 – 25 prosent.
Med dette som sammenligningsgrunnlag kan altså Forsvarets bare hevde å drifte ett korps på forsvarlig vis. Hva gjør vi med driften I de resterende?

Dersom rammene hadde vært tilstrekkelige ville underskudd vært unngått og mye av den vanskelige situasjonen som har oppstått kunne vært håndterbar.
FMUS har som eneste avdeling I FAKT også et inntektskrav og stod for en inntjening I 2009 på nesten 6 mill.kr..som igjen er pløyd inn I driften.
Hvilke andre avdelinger I Forsvaret kan vise til en tilsvarende  verdiskapning?
Hva med inntektskravet til FMUS   når det legges opp til et halvår uten produksjon?

I alle budsjettprosesser I FMUS siden 2004 er dette både blitt dokumentert og påpekt uten at man ennå har nådd et tilfredsstillende nivå som er anslått I dag til å være ca 150 mill.kr for å opprettholde et forsvarlig driftsnivå I korpsene.
Det ville da også vært mulig å ta høyde for de føringene som er gitt I St.prop.nr.1 for 2010 men som nå må sies å  stå I sterk kontrast til den forvaltning vi opplever I Forsvaret I dag.
Vi trenger forutsigbarhet  når det gjelder produksjonsmidler samtidig som vi må ha  en budsjettstruktur som gjør at FMUS I langt større grad kan planlegge sin virksomhet ut fra stabile økonomiske rammer.