En av hovedutfordringene med dagens ordning er at kadetter som har mindre enn 50 % forsørgelsesansvar for barn faller utenfor ordningen, og at nettopp denne gruppen utgjør faktisk en stor del av de kadetter som har et forsørgeransvar.

Dersom man ser på ytterpunktene synliggjøres utfordringene med dagens ordning; En kadett som er samboer med en student vil i de fleste tilfeller tilfredsstille kravene til tillegget da samboeren ikke tjener mer enn lønnstrinn 4 i staten. I tillegg har en slik samboer i kraft av å være student stipend og/eller studielån. Det er dermed mulig å argumentere for at det reelle forsørgeransvaret til kadetten er minimalt. På motsatt side av spekteret har man en eldre kadett med forsørgeransvar på under 50 % for et eller flere barn. For å se barnet kommer reising og en rekke utgifter i kulissene. Da forsørgerbyrden er under 50 % utløser dette ikke noen kompensasjon, til tross for at forsørgeransvar er tilstede.

Det er mulig å argumentere for at en kadett med under 50 % forsørgeransvar faktisk har mindre ansvar, og derav ikke bør kompenseres økonomisk. Imidlertid ligger utfordringen tilknyttet begrensningen på forsørgerbyrden at denne kun er mulig å opprettholde eller oppnå dersom kadetten lever i et samliv der barnet er en del av. Ved samlivsbrudd vil kadettens ufravikelige skolehverdag med eksamen, vakttjeneste, kurs, øvelser og studieturer vanskeliggjøre muligheten for samvær. Følgelig vil også graden av samliv gå ned og kadetten vil havne under 50 % forsørgeransvar. Dette oppleves som både urettferdig overfor den enkelte da en først opplever et samlivsbrudd, som for mange kan være en stor påkjenning emosjonelt og rent praktisk i hverdagen, og i tillegg oppdager at man med bakgrunn av den daglige tjeneste ikke muliggjør så stor forsørgerbyrde som man kunne ønske. Videre blir man i tillegg diskvalifisert fra kompensasjonen som er ment å lette den økonomiske meravgift som oppstår ved blant annet reising for å opprettholde kontakten med familien. Især i en krigsskolesituasjon der de fleste beordres til nytt distrikt og har et delt forsørgeransvar fra før blir det naturlig at barnet ikke følger etter, nettopp fordi fremtidig tjeneste som kadett ikke muliggjør annet. I slike tilfeller blir det ytterligere vanskeligere å oppnå eller opprettholde kravet til forsørgeransvar. Følgelig er det mulig å vise til at forsørgertillegget ikke treffer så godt som det opprinnelig var tiltenkt.

Hensikten med forsørgertillegget var at det skulle treffe de med barn da disse har et ekstraordinært ansvar. Følgelig mener NOFKA at forsørgertillegget bør utløse en høyere kompensasjon til de som oppfyller tillegget og faktisk har barn. NOFKA ser for seg å benytte en differensiering av tillegget slik at det skiller mellom de som har forsørgeransvar og de som har særskilt forsørgeransvar med barn. I tillegg må terskelen senkes for forsørgerbyrden slik at de som ordningen også var tiltenkt for favnes. Det er på tide med en forbedring av familietillegget.