Likestillingsloven pålegger offentlig likestillingsarbeid

Alle er forpliktet til å overholde likestillingslovens bestemmelser om ikke å forskjellsbehandle kvinner og menn. Med forskjellsbehandling menes at kvinner og menn behandles ulikt fordi de har forskjellig kjønn.

Den nye aktivitetsplikten pålegger også offentlige myndigheter, virksomheter i privat sektor og frivillige organisasjoner å arbeide aktivt for å fremme likestilling personalpolitisk i egen virksomhet.

Her er en status i arbeidet og hva man har oppnådd i Forsvaret og samfunnet forøvrig.

Å få flere kvinner inn i Forsvaret har vært en bevisst stasning i mange år. Likevel har andelen kvinner stått fast på omlag 7 % de siste 20 årene.

Kvinner i Forsvaret: I september 2000 var det 745 militært ansatte kvinner i Forsvaret, dvs ca seks prosent. Selv om det har rekruttering av kvinner har vært ett mål de senere årene - har resultatene fra dette uteblitt.

Nå har Forsvaret en kvinneandel på ca 7 %., mens den politiske målsettingen for 2008 var å nå 15%. 

- Mangfold gjør organisasjonen bedre, det hører et moderne samfunn til. Mangfold er et måleparameter for hvor moderne vi er, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til årsmøtet i Nettverk for kvinnelig befal på Jåttå i januar 2006. Men hun har også en veg å gå innen eget departement.  Selv om Forsvaret 1. februar 2008 fikk sin første flaggkommandør er fortsatt bare 14% av lederne og 5% av topplederne i Forsvaret er kvinner. Ifm høringen om flere kvinner i Forsvaret tok Norges Offisersforbund til ordet for å innføre kjønnsnøytral verneplikt. Leder for NvKB Patricia Flakstad tok i sin tale ifm 20-års jubileet til ordet for kjønnsnøytral verneplikt, som trolig er det virkemiddelet som vil ha mest virkning for for å få opp kvinneandelen. Skal politikerne mene noe med en høyere kvinneandel må de også ta de nødvendige politiske grepene.  Med de erfaringer som er gjort, tror vi at høyere kvinneandel kun kan oppnås med kjønnsnøytral verneplikt.

Kvinner i Forsvaret - slik har utviklingen vært (kilde:mil.no) 1897: Allmenn verneplikt for menn blir innført. 1907: Ny vernepliktslov utelukker at kvinner skal ha plikt til å tjenestegjøre i Forsvaret. 1913: Kvinner får allmenn stemmerett. 1945: Generalinspektøren for Hærens samband, oberst Palmstrøm, foreslår å starte opp en frivillig utdannelse for kvinner i Hærens samband. 1946: Befalsutdannelse og rekruttskole for kvinner startes. Stortinget bestemmer likevel at all militær opplæring av kvinner skal opphøre inntil en full utredning fra Forsvarskommisjonen er klar. Stortinget nekter kvinner å delta i Tysklandsbrigaden, selv om forsvarsminister Jens Chr. Hauge ønsker å sende kvinner. 1949: Forsvarskommisjonen slår fast at det er nødvendig å utnytte kvinners arbeidskraft også i det militære forsvaret. 1953: Forsvarskommisjonens anbefalinger går ikke gjennom i Stortinget. Militærkomiteen ønsker ikke militærtjeneste for kvinner, men anbefaler at det blir ansatt kvinneinspektører i forsvarsgrenene. 1954: Tre kvinneinspektører blir engasjert i Hæren, Marinen og Flyvåpenet. Sammen med Sjefssøster utgjør de Forsvarets kvinnenemd. De skal primært vurdere spørsmål rundt mobiliseringsdisponering av kvinner, i tillegg til å fremme forslag om organisering av en kvinnetjeneste. 1969: Heimevernet får kvinneinspektør. 1973: Nygaardsutvalget legger frem sin innstilling om effektiv utnyttelse av kvinner til ikke-væpnet tjeneste i Forsvaret. 1975: Forsvarsdepartementet foreslår at kvinner skal få frivillig tilgang til å tjenestegjøre i militære stillinger. Ordningen skal være begrenset til fuksjoner og avdelinger av ikke-stridende karakter. 1976: Stortinget gir kvinner adgang til befalsutdannelse og tjeneste- og mobiliseringsplikt. Det understrekes samtidig at vedtaket ikke gir kvinner lovbestemt verneplikt. 1977: Skolene åpnes for kvinner, og 255 kvinner søker. Forsvarets kvinnenemd oppløses, og kvinneinspektørene går inn som yrkesoffiserer. 1983: Stortinget vedtar at kvinner skal ha adgang til å avtjene førstegangstjeneste på samme vilkår som menn. 1984: Stortinget vedtar å innføre full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret. 1985: Frivillig verneplikt for kvinner er en realitet. 1999: Eldbjørg Løwer (V) (bildet øverst) blir første kvinnelige forsvarsminister i Norge og i et Nato-land. 2001: Kristin Krohn Devold (H) blir forsvarsminister. 2001: Marit Nybakk (Ap) blir første kvinnelige leder av Forsvarskomiteen på Stortinget. 2003: Forsvarssjefens militærfaglige utredning foreslår sesjonsplikt for kvinner. 2004: Stortinget vedtar at kvinner skal inviteres til frivillig sesjon fra 2005. Første... Her er noen eksempler på kvinner som har brutt barrierer i Forsvaret: 1979: De to første kvinnene som kom inn på Krigsskolen (for Hæren) var Vigdis Osbak (da Fjeldstad) og Grete Kristiansen (da Fredriksen). 1981: Ane Trude Oltedal var den første kvinnelige kadettaspiranten på Sjøkrigsskolen (daværende Intendanturlinjen). Hun ble året etter første kadett på Sjøkrigsskolen sammen med Anne Siri Walle. 1984: Den første kvinnelige flermotorflygeren, Siri Skare, fikk vingen. 1990: Den første kvinnelige helikopterpiloten ble Line Svingen. Den første kvinnelige navigatøren ble Anne Katrine Reiersølmoen. Hun ble senere Luftforsvarets første kvinnelige operative skvadronsjef (2003). 1992: Den første kvinnelige jagerflygeren, Mette Grøtteland, fikk vingen. 1995: Den første kvinnelige ubåtsjefen ble Solveig Krey. Hun var også verdens første kvinnelige ubåtkaptein. 1998: Ingrid Gjerde ble første kvinnelige avdelingssjef i utlandet. Hun var kompanisjef for Telemark kompani i SFOR (Stabilization Force i Bosnia). 1999: Den første kvinnelige obersten, Berit Ovesen, ble utnevnt i statsråd. 2002: Den første flaggkommandøren, Elisabeth Natvig ble utnevnt i statsråd. Hun ble senere den første kvinnelige sjefen for en nivå-1-avdeling i Forsvaret (2004). 2003: Hæren fikk sin første kvinnelige bataljonssjef, oberstløytnant Hilde Solheim. 2004: De første kvinnelige skipssjefene på Stridsbåt 90 ble Celine Eriksen og Line Thorsberg 2006: Ingrid Gjerde ble første kvinnelige gardesjef. 2008: Louise Kathrine Dedichen Bastviken utnemnd til flaggkommandør. 2009: Kristin Lund utnemnd til generalmajor og generalinspektør for Heimevernet.

Likestillingssenteret  har en oversikt over likestillingsutviklingen i tall og figurer fra tidlig 1970-tallet og fram til i dag på noen utvalgte områder. Her er linken.  Her finner du Statistisk Sentral Byrås nettsider med kjønnsoppdelt statistikk.

Foto fra årsmøte i Nettverk for kvinnelig befal i 2010.